I begynnelsen av desember hadde jeg møter i Darjeeling, India.
Vi hadde i utgangspunktet planlagt å ha utadrettede møter i en leid møtehall i byen. Det ble forandring i disse planene av to årsaker. For det første fikk menighetene kalde føtter fordi de var redd for at en sånn utadrettet kampanje ville provosere byens myndigheter og sterke hinduistiske grupper. Dette kunne satt folks sikkerhet i fare, og jeg for min del ville kanskje ikke kunnet få visum til India i overskuelig framtid.
For det andre har det de siste ukene oppstått en form for pengekrise i India. Regjeringen i landet har på kort varsel trykket nye pengesedler som skulle settes i omløp. Samtidig har befolkningen fått veldig kort frist på seg på å bytte inn de gamle pengesedlene. Vi så daglig lange køer på minst 100 meter ved byens minibanker, fordi det var restriksjoner på hvor mye man fikk ta ut hver dag. Mange måtte stå i flere timer i håp om å få ta ut penger til noen dagers forbruk. Dette var også med på å sette en stopper for en større utadrettet kampanje. En sånn situasjon er fremmed for oss, men for befolkningen i India var dette en krevende situasjon.
I stedet hadde vi møter i forskjellige menigheter, blant annet i to ”te-plantasje-landsbyer”. Pastorene ønsket forkynnelse med fokus på helbredelse og forbønn for syke. Jeg har selvsagt også invitert til frelse, og til sammen har tolv personer blitt frelst. To av de som ville blir frelst, var rusmisbrukere på ca 20 år. En av dem hadde kristen bakgrunn, og den andre hadde hindubakgrunn. Sistnevnte ble slått i bakken av Guds kraft under forbønn. Jeg spurte han etterpå hva som skjedde da han ble slått bakover og endte på gulvet. Han svarte at han ble blendet av et stort lys, og klarte ikke å bli stående. Husk gjerne på disse to unge mennene i forbønn.
Mange har vitnet om helbredelse, blant annet flere som var døve på det ene øret fikk hørselen tilbake. På vårt andre kveldsmøte ble en mann båret inn på møtet. Han kunne så vidt gå med stokk. Men på grunn av at det var fylt til randen av mennesker, ble ban båret inn. Denne kvelden tok denne mannen imot Jesus. Og senere samme kveld etter forbønn gikk han veldig bra uten stokk.
Menigheten vi var i denne andre kvelden ble etablert for snart 40 år siden av en mann ved navn Joseph Bomzan. Han var den første som ble frelst i denne landsbyen med den konsekvens at han utvist av familien og måtte flykte fra landsbyen. Senere kom han tilbake og plantet menighet der. En av de som den gang forfulgte han som mest, er i dag pastor i denne menigheten!
Dette er virkeligheten i denne del av verden. Jeg møtte også en menighetsplanter som fortalte at han vokste opp som buddhist. Han levde i sine yngre dager et utsvevende liv, og endte til slutt på sykehus med langt framskreden tuberkulose. Han regnet med å dø innen kort tid, og så på dette som en straffedom for sitt dårlige liv. Men Gud ville det annerledes. På sykehuset ble han bedt for av en kristen. Han ble helbredet, tok imot Jesus og i dag er han menighetsplanter!
